I kjølvannet av mer åpenhet de senere årene har selvmordsnære med og uten psykiske lidelser fortalt om selvmorddrivende og ofte uforståelige følelser av udugelighet, betydningsløshet og utenforskap, selv med venner og familie som elsker dem og skole, jobb og aktive sosiale liv. Hva handler da tilhørighet dypest sett om, og hvilke drivkrefter befinner seg egentlig i eksistensielle utenforskapsfølelser av å ikke være god nok?
Når du ligg på gulvet og grin heile dagen,
så føler du deg ikkje som en del av samfunnet.
Då byrjar det å bli farlig.
Connection-Forebygging av utenforskap har fokus på eksistensielle temaer knyttet til utenforskap og tilhørighet, gjennom 1) Formidling og utforsking 2) Kunnskapsutvikling 3) Partnerskap på tvers av samfunnssektorer.
Formålet er å utforske og formidle kunnskap om vår menings- og forståelsesstreben etter å høre til i verden, i lys av utenforskapsrelaterte fenomen som ensomhet, psykisk uhelse, selvmord og ekstremisme. Erfaringsstemmer, nyere eksistensiell forskning og filosofisk tenkning er et bakteppe for utforsking og formidling.
Det vi trenger er en vaksine: En følelse
av å høre til,
være viktig, forstå sammenhengen.
Lurer du på om eksistensiell kunnskap om utenforskap og tilhørighet er noe for deg og ditt virke?
Eksistensielle refleksjoner om ekstreme samfunnsfenomen som selvmord og radikalisering kan være relevant for andre samfunnsområder der tilhørighet og utenforskap står sentralt, for unge og eldre. Kan det også være at en tydeligere politisk annerkjennelse av vår eksistensielle natur vil stimulere til et rikere språk for ensomhet, skam, utenforskap, lengsel, håp, mening, nærhet og tilhørighet?
Vi må gripe fatt i utenforskap. Vi
må finne ut: Hvem er de
og hvorfor har de det sånn?
Hvorfor trenger vi kunnskap om eksistensielt utenforskap?
De aller fleste vil kjenne på følelser av å ikke strekke til gjennom livet. Men når tvil om egen betydning og verdi tar overhånd, og skamfulle utenforskapsfølelser av mislykkethet og verdiløshet dominerer livet, kan det virkelig bli smertefullt. For noen er det ikke til å leve med. Man skulle tro vi hadde utviklet trygghet, aksept og et nært språk for følelser vi mennesker tross alt har til felles. Men tvert i mot er få ting, uavhengig alder, knyttet så sterkt til skam og språkløs distanse som det å ikke oppfatte seg god nok og føle seg uten betydning i fellesskapet. Skam i seg selv er en følelse av å være mangelfull og dermed ikke verdig tilhørighet, sier også Brené Brown, forsker og professor ved University of Houston. Kanskje kjenner du noe igjen hos deg selv eller hos andre? Psykolog Thomas Joiner gir et godt bilde av eksistensielt utenforskap når han skriver i Why people die by suicide (2007) at «failed belongingness» ikke kun handler om sosialt utenforskap, men en grunnleggende eksistensiell oppfatning av «not feel connected to humanity».
Først og fremst hater de
seg selv. De føler de aldri er bra nok.
Så vil de gjøre noe godt, men vet ikke helt hvordan.
Kan våre tilhørighetsrøtter være festet dypere enn biologisk, psykologisk og sosialt tilhørighetsbehov? Hvilken plass, om noen, kan i så fall vår eksistensielle dimensjon og opprinnelse ha i dette bildet? Slike spørsmål får lite oppmerksomhet når samfunnsutvikling drøftes. Erfaringer av meningsløshet og tomhet eller å føle seg utenfor i fellesskapet er for eksempel langt fra uvanlig, selv med sosiale rammer godt på plass, men kanskje uten helt å forstå hvorfor eller ha språk for det. Kommer det likevel til uttrykk på andre måter?
Ved utgangen av september i år var det
21 200 uføre i alderen 18 - 29 år.
I samme måned i 2012 var det knapt 9 800.
Kanskje din arbeidsplass ønsker å styrke samhold og tilhørighet blant ansatte? Eller ønsker dere nye perspektiver til deres arbeid med utenforskap og tilhørighet? Eksistensielle erfaringer vekker menneskelige felles følelser, men mange opplever likevel 'det eksistensielle' som diffust og ordløst. Eksistensielle refleksjoner kan derfor være svært verdifullt der mennesker, livskvalitet, tilstrekkelighet og tilhørighet står i fokus. Arkitekt Per Schjelderup sier for eksempel i serien Arkitektenes hjem på NRK, at uperfekte hjem er bra for oss, fordi de lar oss føle at vi strekker til.
Alle trenger å føle at de betyr noe,
og at de er verdt noe.
Det gjelder oss alle, hele livet.
Er under utvikling. Ta gjerne kontakt for uforpliktende samtale.
.jpg)
Interaktive foredrag. Workshop. Kurs.
Samspill på tvers av samfunnssektorer.