Connection-Forebygging av utenforskap ble stiftet 02.09.21, startet opp 1.1.2022 og er under langsiktig oppbygging. Intensjonen er å tilføre eksistensielle perspektiv om mening og tilhørighet, til arbeid med mental helse, utenforskap og selvmord.
Jeg ville ikke være til byrde for
verden. Jeg fikk ikke til å leve livet
som de andre gjorde.
Eksistensiell dimensjon (en eksistensiell eller åndelig natur ved mennesket) er i ferd med å bli et allment begrep, men hvordan vi skal studere denne abstrakte dimensjonen, og hvilke metoder og teorier som er mest hensiktsmessig, diskuteres. Ett grunnleggende livsvilkår er imidlertid vår evne til å vite at vi lever og at vi skal dø, og som gjør oss i stand til å utforske egen og andres eksistens. K.E. Løgstrup (1996) skriver at det er det ontologisk grunnleggende ved mennesket: Eksistensens åpenhet for seg selv. Hvis ikke denne åpenhet hørte til eksistensens struktur, ville mennesket ikke kunne stille spørsmålet, sier Løgstrup.
Eksistensens åpenhet for seg selv kan også være kilde til indre konfrontasjon mellom tvil, usikkerhet og frykt, og trygghet, glede og tilfredshet, i møte med en ytre verden vi aldri helt kan kontrollere. Filosofen Søren Kierkegaard beskriver denne tilstanden som menneskets eksistensielle paradoks. Tenkeren Albert Camus kaller det retten og vrangen (l'envers et l'endroit") av livet. I et spenn fra filosofisk tankegods til empirisk arbeid finnes variasjoner av tilnærminger til vår meningsorienterte streben etter å oppfatte oss selv i en forståelig samhørighet med verden rundt, med et mål om å skape "a sense of coherence" (Schnell, 2018).
Guttene har funnet mening og funksjon
i et kriminelt fellesskap (...) Signalene om at de ikke
helt duger, har gradvis økt.
MÅLET er politisk anerkjennelse av vår eksistensielle dimensjons betydning for samfunnsutvikling.
VISJONEN er en dypere og bærekraftig tilhørighetskultur i vårt samfunn.
Partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn kreves for mål og visjon, slik FN oppfordrer til.
Terese Grøm er grunnlegger av Connection-Forebygging av utenforskap. Terese har jobbet 20 år i LEVE-Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, som informasjonsansvarlig, fagansvarlig og generalsekretær. Hun har master i filosofi ved UiO og variert kompetanse innen ledelse/prosjektledelse, kommunikasjon og strategiarbeid, i tillegg til erfaring fra nasjonalt til lokalt arbeid og enkeltsamtaler. Terese er medlem av fagrådet i Kirkens SOS og er PhD-stipendiat (2024-2026) ved Forskningssenter for eksistensiell helse ved Sykehuset innlandet, om selvmordsforebygging i helsevesenet.
Johanna Lundereng er en erfaren sparringspartner og rådgiver for organisasjonsutvikling, aktiviteter og drift. Johanna var tidligere daglig leder i Metodistkirken Norge og før det leder i Fransiskushjelpen, og har sin bakgrunn i sosiologi, diakoni og sosialt og frivillig arbeid. Hun var også styreleder i LEVE-Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, samtidig som Terese jobbet i LEVE som generalsekretær. Johanna er amerikansk, med verdifull kulturkunnskap fra eget og andres liv og har også lang erfaring med sorggruppearbeid og samtalevirksomhet, blant unge og eldre.
Vi har tilgang til ressurser fra fag- og erfaringsmiljøer, slik som Mental Helse Hjelpetelefon, Kirkens SOS, Forskningssenter for eksistensiell helse og Universitetet i Oslo m.fl. Eivind Jacobsen, student ved Design og arkitekthøgskolen i Oslo (2022) har laget hjemmesidene.