TANKEGODS OM EKSISTENSIELT UTENFORSKAP OG SAMFUNN
Utenforskap er et tema som berører svært mange samfunnsarenaer. Utenforskapsopplevelser og søken etter mening og tilhørighet er også felles faktorer for ekstreme samfunnsfenomen som selvmord og radikalisering. Spesielt det høye antall selvmord i Norge har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Hvordan kan det ha seg at selvmord er en av de høyeste dødsårsakene blant unge i et velferdssamfunn som vårt?
PhD og psykoterapeut Christina Lloyd skriver i en artikkel i Svensk Kyrkjotidning (2019) at ofte viser unge med psykisk uhelse – uansett psykiatrisk diagnose eller kulturell tilhørighet – tegn på «vilsenhet» og brist på tilhørighet og mening. Hun mener derfor det haster med å inkludere eksistensielle perspektiv ved vurdering og behandling av unges psykiske uhelse. Men hvilke aktører i samfunnet er beredt til å ta ansvar for det? spør Lloyd. Spørsmålet blir kanskje enda mer interessant om vi utforsker utenforskapsrelaterte fenomen som psykisk uhelse, ensomhet, selvmord og ekstremisme som en mulig bivirkning av en økende kløft mellom en prestasjonsorientert samfunnskultur og hva vi mennesker er.
"
Bionegativ hatet seg selv (...) Hun følte seg ubrukelig.
Fra boken Det skjulte nettverket (2021, Moland), om jenter, selvskading og
selvmord i lukkede rom på sosiale medier.
Det er ulike definisjoner av mening livet, men én av dem er "a fundamental sense of coherence, significance, direction and belonging." (Schnell, 2009, 2010), hvor meningskrise innebærer tap av håp, tilhørighet og betydningsfølelse, og medfører ensomhet. Det er også funnet en spesiell sterk sammenheng mellom følelse av tilhørighet og varig opplevelse av mening i livet (Lloyd, 2018).
Andre forskere, som professor i religionspsykologi Valerie DeMarinis, hevder vi trenger en eksistensiell infrastruktur i vårt samfunn, der erfaringskunnskap om hvordan eksistensiell sammenheng oppleves ved meningsskaping er avgjørende, «as each individual has an existential dimension and spiritual nature, the varieties of their expression include many different kinds of meanings systems.” (DeMarinis, 2008).
"
Mange i «generasjon perfekt» sliter med depresjoner.
Kanskje er dette egentlig forlatthetsdepresjoner.
Spesialist i psykiatri Tormod Huseby i Psykologisk.no
FILOSOFI, EMPIRI OG EKSISTENSIELL TENKNING
Vi fødes inn i verden med en mangel på selvtilstrekkelighet, skriver professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen og dr. theol. Jan-Olav Henriksen i Nærhet og distanse (2006). Denne iboende mangelen gjør oss til sårbare vesener, avhengig av andre for å overleve. Tenkere som Vetlesen, Henriksen og andre kan hjelpe oss med å reflektere rundt hva som styrer vår atferd gjennom livet, og hva som kan skje hvis vilkårene i en samfunnskultur ikke harmonerer med hva mennesket er. Den tyske filosofen Martin Heidegger (2007) sier for eksempel at mennesket ubevisst alltid søker forståelse og alltid i en sfære av mening. Det vår måte å være i verden på. Forståelsen kan finnes, misforstås, mistes og bli funnet igjen, men vi forblir værender for 'whom meaning always matters.' Heidegger sier også at menneskets opplevelse av betydningsløshet kan beskrives som «den eksistensiale «modus» av hjemløshet», en trussel for vår eksistens vi kan gjøre mye for å unngå.
"
Torleif hadde klart det. Skoletaperen som tidligere subbet tiltaksløs
rundt i Fredrikstad, var borte (…) Torleifs lyse, raske latter hørtes bak kameraet.
Det var latteren til en som hørte til.
I boken Fremmedkrigerne beskriver Erlend Ofte Arntsen norsk ungdom som endte opp som IS-krigere.
Torleif konverterte til islam, reiste 22 år gammel til Syria i januar 2014, og er antatt drept.
Det kan stemme overens med hva den amerikanske psykologen Thomas Joiner har kommet frem til i sin bok Why people die by suicide (2007). Joiner mistet selv sin far i selvmord. Gjennom sin profesjon som klinisk psykolog gjennomførte han senere kvalitative undersøkelser blant selvmordsnære pasienter, samtidig som han har hatt tilgang til etterlattes brev og beskjeder fra deres nære som har tatt sitt liv. Det er tre faktorer som er til stede når et menneske tar sitt liv, hevder Joiner: 1) Personen oppfatter at han eller hun er en byrde for andre mennesker 2) Personen har ingen opplevelse av tilhørighet («failed belongingness») 3) Personen er i stand til å skade seg selv og er fryktløs i møte med døden.
"
Jeg ville finne meningen med livet, jeg da.
Jeg tenkte at det må være noe mer enn det livet jeg levde,
som bare var tull.
Thom Alexander fra Halden var med i dokumentarfilmen «Den norske islamisten».
Han konverterte til islam i 2013 og ble drept som IS-kriger i Syria i mars 2015, 24 år gammel.
Eksistensielle perspektiv kan kanskje åpne opp for nye samfunnsrefleksjoner om utenforskap og tilhørighet. Har vi for eksempel en eksistensiell dimensjon eller natur ved oss som ikke er rustet for, og dermed kneler under, tyngden av høy prestasjonsorientering, selvtilstrekkelighet og forventninger?
"
Belonging is an interesting word,
referring to membership and therefor to
parts of a whole.
Paul Shepard, Madness and nature, 1998
ØKENDE BEHOV FOR EKSISTENSIELL KUNNSKAP
Flere etterlyser mer kunnskap om eksistensielle temaer. Helsepersonell rapporterer at de sliter med å møte eksistensielle utfordringer hos selvmordsnære, fordi de mangler kunnskapsbasert verktøy, språk og fortolkningssystemer (Søberg, Haug, Danbolt, Lien & Sørensen, 2018). - Vi må oppjustere psykisk helse og eksistensielle temaer, sier psykiater og professor ved NSSF, Lars Mehlum, til Aftenposten 22.03.21 «Selvmord blant unge.», mens professor Anne Lise Holm presiserer til NRK at flere eldre er i risikosonen for selvmord: – Sykepleiestudentene må lære om eldre som tar livet sitt) Også innen radikalisering og islamforskning løftes kunnskapsbehovet frem: «Slik vi ser det, kan kunnskap om individenes eksistensielle dimensjon bidra til å redusere muligheter for radikalisering (…)», skriver Farhan Shah, filosof og islamforsker, og Shahram Shaygani, psykoanalytiker og psykiater, i kronikk Aftenposten 10.03.21 "Hvordan skal vi forstå radikalisering".
"
De eldre havner i ensomheten. Og den er farlig.
Klara Bråtveit (81) til nrk.no 08.10.21, om betydningen av seniorsenteret.
Bråtveit har mistet en venn i selvmord.
Kan tydeligere politisk anerkjennelse av eksistensielle livsvilkår i vår samfunnsutvikling være et rett steg? Eksistensielle og åndelige temaer får gjerne oppmerksomhet først ved livets slutt, som i Helsedirektoratets retningslinjer for palliativ behandling i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2015). Eksistensielle spørsmål og tanker kan bli viktig for den enkelte når døden nærmer seg; refleksjoner om livet, om døden, om ting man angrer å ha gjort, om noe man aldri fikk gjort. Men ordene kan være få og erfaringen begrenset med å snakke om slike temaer, sier retningslinjene. Vi kan derfor spørre oss om nære eksistensielle samtaler fra barnsben av, i barnehage, på skolen, kan bidra til flere ord og meningsfulle erfaringer lenge før vi kommer til livets slutt.
"
Trolig kvier mange leger seg for å ta i det som
grenser til åndelighet og spiritualitet. (…)
Denne forskningen mangler.
Stein Kaasa, professor ved UiO og NTNU, til Forskning.no